10.3.17

Og lageret økte …

Eller lager? Er det noe hyggelig ord for alt det vakre garnet jeg har hjemme? 

Mens jeg tenker litt mer på det ordet kan jeg fortelle om det jeg valgte å kjøpe på Fårfestivalen i Kil i forrige uke



Festivalen minner litt om fiberfestivalen Rhinebeck nord for New York på den måten at jeg leser at andre også har oversett stands, det er så svært. Det er lett å havne i inngangspartiet om att og om att fordi det er området alt danser rundt; det er der toaletter, kafeer, informasjon og musikken er. Og så er det masse rom og saler som havner litt i skyggen - hvis man ikke har flere dager på seg og kan gå på det, litt tilfeldig. Med andre ord, det var folk og garn jeg gikk forbi uten å se. 


Hadde jeg ikke visst at Ullcentrum fra Öland skulle være der og etterspurt det hadde jeg aldri kommet inn i den gymsalen som heter Ängen. 
Heldigvis fant jeg det og fikk kjøpt tre nøster med svensk ull og fikk snakka litt med en av dem som driver det. Jeg spurte om garnet deres var fra svenske sauer, og det kunne de bekrefte. 
- Vi snakker så mye om at svensk ull kastes, men når man ser denne festivalen og alle produsentene så burde vi bli flinkere til å snakke om alt som blir tatt vare på, sa hun jeg snakka med. 


Og det har hun rett i. Det var flere ti-talls småprodusenter der, med spesialgarn, enten spunnet i nærområdene eller håndspunnet. Neste gang jeg skal til denne festivalen skal jeg bruke mer tid hos disse småprodusentene. Gotland hadde et helt eget område, egne saler der det sto 20-30 forskjellige typer stands. De hadde med spinnerokker, ullfiber, både naturlig og farga, og snakka varmt om de forskjellige måtene å vurdere ulla og garnene på. 
Og så kom jeg over en bitteliten plakat om at det skal være en ullfestival på Gotland tidlig i juli, også. 

Men jeg måtte videre. Og hadde jeg ikke fulgt etter noen folk som gikk ned en ellers tom og trang korridor hadde jeg aldri kommet over hovedsalen, så i skyggen lå den. 

Der fikk jeg kjøpt bøker, så vidt hilst på Maja fra Majas Manufaktur i forbifarten og ikke minst, hilst på Moods of Colors, Gro Lilja. Og kjøpt sokkegarn. Hun hadde en ny kvalitet fra John Arbon Textiles i England, en BFL-nylon-blanding som hun håndfarger sjøl. 

Fargene var typiske sokkegarn-farger og siden jeg er på sokkekjøret dette året blei det noe garn derfra også. Jeg ser for meg et par helville Tant Ulltussockor, kanskje til og med to par? Garnet var 400 meter per 100 gram, så jeg tror det skal holde. 


De som har stands i inngangspartiet er nok litt heldigere enn de som er rundt omkring ellers. Kanskje? Og - det er ingen kritikk av organiseringa av festivalen. Det jeg prøver å si er at dette er svært og man må lete seg fram litt sjøl, litt aktivt. 


I inngangspartiet sto blant annet Tant Kofta og Magasin Duett. Siden jeg har planer om å dra til Göteborg snart blei det ikke til at jeg handlet Supersoft fra Magasin Duett, jeg skal gjøre det seinere i vår. 


Men siden jeg var litt bekymra for at Färgspel fra Lotta Blom og Erika Åberg skulle selges ut, dessuten hadde fått handleliste fra ei norsk garnvenninne, handla jeg der. 
Jeg er fantastisk fornøyd med det jeg fikk kjøpt. 

6.3.17

Fårfest i Kil, Värmland

Jeg tror det var tant Kofta, Lotta Blom, som nevnte Fårfest i Kil for meg første gangen, for et par-tre år siden. 

Men det var nok Maria Montzka og hennes beskrivelse i en podcast for et år siden som fanget meg inn. Så da det passa seg i år bestemte jeg meg for å ta turen til Kil i Värmland, en drøy mil nord for Karlstad. Det er alltid spennende å se om man finner fram første gangen, og om veiene er bra nok og om det er så mange mennesker at det bare blir kø og motstand og dårlige vibber, men det var ikke antydning til lugging noe sted. 

Det som imponerte meg sammenligna med norske strikkefestivaler jeg har besøkt - og vært en del av sjøl - er den proffesjonaliteten Fårfesten har klart å opparbeide i løpet av de elleve årene den har vokst seg fram. De starta lokalt med noen hundre besøkende, til i dag å vare over tre dager og mange tusen besøkende. De har skilt fra veiene rundt byen og inn til skolen der det foregår; de har egne parkeringsvakter (og egne avgifter, ganske sjeldent i Sverige med parkeringsavgifter i småbyer, men de er heldigvis lave), dekorasjoner så det ikke er noe tvil om hvor man skal gå - selv om man aldri har vært der. Og så har de sånne uforståelige ting som merke på hånda når man har betalt inngangsbillett - den også for øvrig veldig lav. Kanskje fordi merket fungerte som inngangsbilletten for hele helga? 

Og for meg som er fotograf er det også morsomt å gå rundt og ta bilder av alle de flotte strikkejakkene, sjalene, luene … jeg regner med at det er litt verre for folk som har fine votter og sokker, det blir liksom ikke så greit å vise opp? 

Helt siden jeg var i Rhinebeck for snart seks-sju år sida, aleine og usikker, og hvor jeg prøvde å komme i kontakt med folk gjennom å stoppe dem og ta bilder (eller løpe etter og ta bilder bakfra, som også skjedde …) så er jeg ikke så redd for å ta kontakt med folk. Strikkere som har tatt seg tid til å gjøre noe ferdig eller kle på seg en strikkejakke, eller tenke på hvilket sjal de skal ha på i hvilken farge, de syns stort sett det er morsomt å bli spurt, hvilket mønster er det, hvilket garn de har brukt. Jeg veit at jeg syns det i hvert fall. 

Og hva folk velger er jo både en slags walk of fashion for normale folk, og en slags pekepinn på hva som interesser oss. Og hva som selges i år vil komme tilbake neste år. Eller bli baksiden av en pute. 

Jeg møtte mange norske, og hørte enda flere. Jeg traff blant annet tre stykker som var del av en busslast fra Ås husflidslag … det er tre timers kjøring hver vei, det. Og så traff jeg Anna Maria som spesialbestilte garn fra Tant Kofta og Erika Åbergs Färgspel, håndfarga Hoelfeldt-Lunds lammeullgarn. Da er man svært interessert!
Og så er det så hyggelig bare å vandre rundt å overhøre andre snakke sammen: - 
Har du sett … 
- Åh, hei! Jeg har lett etter deg overalt! 
- Det er håndfarga.
- Jeg gikk forbi … 
- Det så jeg ikke … 
- De mangler underhår så ulla trenger å blandes med … 
- Hva! Fins det enda et rom? 

Musikkorps. Kafeer og restauranter, massevis av doer, skilter, kataloger, workshops, kart, mat, drikke, hyggelige, høflige folk. Og det er svært! Da jeg trodde jeg hadde vært overalt, kom jeg til å tenke på at jeg ikke hadde sett standen til Ullcentrum. 

- Er det noen som veit om Ulllcentrum allerede har avslutta? 
- Nei da, de er nede i Ängen.
Ups, enda en gymsal jeg ikke hadde oppdaga! 

Unge, gamle, ferske, erfarne, lokale, langveisfarende … Kil er om ikke akkurat multikulturell, i hvert fall en slags Timbuktu denne helga der mange farende får fra hele Sverige møtes. 

31.1.17

Ikke akkurat en samling, men ...

Hvis man har tre av noe, har man da en samling? Eller er man bare på vei? Kanskje det kommer an på størrelsen av det man samler på. Hvis jeg hadde hatt tre antikvariske biler så ville det kanskje vært en liten samling?

Men, det jeg har tre av er tre sauekopper. Og fordelen med en liten samling er at alle betyr noe og alle har fortsatt en historie å fortelle. Og at alle er i daglig bruk.


Denne tekoppen fant jeg på loppemarked. Den er en industriframstilt tekopp fra England, og ikke særlig pen. Men den er god å holde i, og den kan også brukes til en latte, såpass stor er den.


Denne sauekoppen kjøpte jeg i en skikkelig turistsjappe i Visby, og selv om det var med gotlandske sauer så var jeg i kjempetvil - jeg er jo ikke en sånn som kjøper noe i en turistsjappe ;) Og så blei det  yndlingskoppen min.
Dessverre har den begynt å lage en sånn knirkende lyd i håndtaket som forteller meg at det kan falle av når som helst. Og siden koppen er så stor er det dumt å få alt innholdet i fanget, så nå brukes den bare til en slag beholder av små gjenstander jeg ellers ikke veit hvor jeg skulle ha.

Så dette er den sauekoppen som har overtatt som morgen-ettmiddag- og kveldskoppen min. En sauekopp i grellow! Den er laget av det irske designerfirmaet Ulster Weavers, men jeg var så heldig å få tak i min på Sjølingstad ullvarefabrikk. Jeg kan fortelle at det var en liten kamp foran den hylla der koppene sto ...

Har du en sauekopp? Eller to ... eller femten. 

26.1.17

Endelig!

For noen år siden var jeg - som mange andre - på Wollmeise-kjøret. Noe som betyr at jeg har en del av garnet Wollmeise. Ganske mye, faktisk, en hel plastikkasse. Både ubrutte hesper og masse rester.
Sokkene Elgsafari 
Da jeg strikka mye sokker for 4-5 år siden brukte jeg ofte standardhælen, med hælkappe. Den som de fleste av oss lærer på skolen, og som kanskje de fleste sverger til? Den kan varieres i det uendelige, både helt enkel og veldig forseggjort.

Sokkene Reisetips
Fordelen med den er at gir god plass til oss som er litt høye/brede over vristen. Noe som er særlig viktig når man strikker i flere farger siden sokkene blir mindre elastiske av det.

Mitt problem med dem, og det er et så stort problem at jeg har gitt det opp, er at de ikke sitter bra rundt hælen min. Skal de være store nok til å komme over vristen og hælen må jeg ha mer masker enn det som er ideelt for denne typen hæl. Når jeg bruker sokkene vrir de seg. Og særlig i Superwash-behandla Wollmeise som er så glatt i utgangspunktet. Og sokker som vrir seg er ubehagelige å gå med.

Molly 
Stor er derfor overraskelsen når jeg har oppdaga at sokkene til Tant Ulltuss med forkorta pinner i hælen er perfekte på meg! Jeg veit ikke hva det er ved dem som gjør at de sitter som de skal. Jeg kan ikke bruke sokker inne i dem, til det er de for stramme til meg, og jeg må jobbe litt for å få dem over foten, men de sitter så fint. Og det er godt.

Molly 
Jeg tror også at jeg skal være litt obs på masketallet. 64 masker på pinner 2 mm gir både veldig sterkt og stramt stoff, samtidig som jag muligens ikke kan verken gå opp eller ned i masker for at de skal sitte.

Jeg har som mål å strikke meg 12 par sokker fra boka til Anna Bergman i år, og at første par var perfekte til meg gir meg sjøltillit til å fortsette.


Boka anbefales som tidligere nevnt, på det varmeste. Jeg har ikke noe problem med å strikke etter svenske oppskrifter i hvert fall. 

13.1.17

Størst av alt er fantasien

Da jeg så Gax sin barneloppa omgjort til Star Wars-genser tenkte jeg to ting. Whow! sånn vil jeg lage til barnebarnet mitt også! Og Whow! for en flink strikker!
Bildet tilhører Gunilla
Og så slo det meg, at det var da den tredje tanken kom inn, dette burde jeg gjøre noe med. 
Hva om de av dere som tar et av mønstrene mine og gjør det om til noe eget blir påskjønna? Så jeg har bestemt meg for å holde en Størst av alt er fantasien-samstrikk denne våren.

Ideen er at du tar et av mine strikkeoppskrifter og forandrer det litt - eller mye, sånn om Gunilla har gjort - og gjør det til ditt? Kanskje du heller vil ha biler på et par av vottene mine? Kanskje du heller vil ha ulver der det er sauer? Kanskje du vil ha sauer der det er biler? Kanskje du heller vil ha hull der det er lopper? Kanskje du ønsker å gjøre om et vognteppe til Eivor-mønster? Kanskje du ønsker deg sokker med perler i stedet for stjerner? Jeg har veldig mye mønsterstrikk så det er gode muligheter for å bytte ut noen av mine forslag med noe du heller vil ha. Det er ikke så viktig hva du gjør, men jeg syns at fantasien skal råde.

Regler
  • Bruk hvilket som helst av mine mønstre (sokker, luer, vogntepper, jakker, barn, voksne, gratis, kjøpemønster … ett av mine mønstre må være med). Du kan godt ta et mønster du allerede har. Og du kan bruke hvem sitt helst annens mønster, til og med så mange andres mønstre du ønsker.
  • Opprett et prosjekt her på Ravelry, 1. februar, der minst ett av mine mønstre er inkorporert. Når du oppretter et prosjekt her på Ravelry kan du skrive både det mønsteret du bruker og legge til enda flere mønstre hvis du blander.
  • Prosjektet kan ikke ha vært starta, eller for å si det på en annen måte, det må se ut som om du starter 1. februar :)
  • Prosjektet må være ferdig til St Hansaften-helga, det vil ikke seinere enn søndag 25. juni. Det blir oppretta egen tråd der dere kan vise fram de ferdige prosjektene.
  • Det ferdige prosjektet blir bedømt av tre mennesker, og ingen av de tre er meg

Premien vil være 1000 kroner fra meg, og jeg vil også se om det ikke kan bli en nummer to og tre også. De som allerede har sagt at de ønsker å bidra med andre gaver er Garnbutikken Karmin som ønsker å bidra med en garnpakke med garnet Supersoft


Og strikkemønster-designeren Torirot design, som tilbyr tre valgfrie strikkemønstre. 


Hvis du er designer eller garnprodusent, eller har noe annet å gi, kontakt meg gjerne så blir jeg veldig takknemlig. Oppdatert liste kommer nærmere. 

Jeg er også på jakt etter tre mennesker som ønsker å bedømme. Og - selvfølgelig kan ingen av dere tre delta i konkurransen.
Og Gunilla får selvfølgelig en liten påskjønnelse for å ha satt meg på ideen og gitt oss noe å gjøre på fram til juni :D

Presentasjon av jakkemønstrene mine

Fra tid til annen blir jeg invitert til å holde foredrag eller presentasjoner av noe slag, det kan være for Strikkefestivaler eller strikkekafeer, husflidslag eller markedsmøter. Denne våren er jeg blitt invitert av to husflidslag rundt Oslo, og i går var jeg i Aurskog-Høland.

Skauen husflidslag holder til på Aur prestegård og for noen vakre lokaler, og for et arbeide som legges ned på dugnad for å holde dette i stand. Husflidslaget er en av eierene og driver aktivitet - aktivt!
Jeg lånte bildet fra deres nettsted- de har heller ikke
skrevet hvem som er fotografen så det kan ikke jeg heller.
Det var en av medlemmene i laget, Mogunn Nilsen, som hadde foreslått at jeg skulle komme og prate, og Inger Egner som er helt ny i styret svarte ja, det høres jo ut som en god idé, det, og der sto jeg.
Oppdraget mitt var å snakke om kofter, men siden jeg ikke er så veldig god på kofter lurte jeg inn det temaet jeg er best på, mine egne design med særlig vekt på ovenfra-og-ned-jakker.


Som med alt i livet så er det gode presentasjoner, og så er det dager da man ikke klarer å komme ut, nå folk. At det rett og slett ikke er kontakt. De som er smartere enn meg vet sikkert hvilke faktorer som skal til, jeg gjør det litt enklere. Og sier: Noen ganger fungerer det, noen ganger ikke. Men noe av kjemien ligger - tror jeg - i folks vennlighet. Og det var overstrømmende vennlig på Aurskog i går kveld. Jeg sitter her dagen etter og kjenner fortsatt at jeg er full av gode stoffer i kroppen, at jeg er litt høy, rett og slett.


Og siden jeg snakka om jakkene mine hadde jeg med en jakke som skulle klippes opp, damejakka Serbergran. En stakkars sjel - en håndverkslærer av alt! - blei tvunget til å bruke den sløve hobbysaksa mi og klippe opp midt foran, uten bruk av symaskinsømmer. Etter en del parlamentering og tilbakelevering av saksa mi, tok hun mot til seg og klipte. Og blei overraska sjøl også hvor stødig sømmen med heklemetoden var. Flott gjort!


Og siden Mogunn hadde på seg en av jakkene mine, damejakka Stril med stil, passa det så godt å ta et fellesbilde. Det er så rart å tenke tilbake til fem-sju år siden, da det å stå foran en gruppe med mennesker å skulle si vettugt var en pest og en plage - så mye vennlighet som var i denne gruppa i går gjør alle dårlige presentasjoner vel verdt det.

Og - en ting er sikkert, jeg skal tilbake til Aur prestegård til sommeren, når det er lyst ute. Takk, Skauen husflidslag for at jeg fikk komme. 

8.1.17

Lavendelposer

På reise for noen år siden kjøpte jeg med meg noen lavendelbager til å legge blant garnet mitt. Og det lukter nydelig, jeg er en av dem som er veldig glad i duften fra både kremer og lys med lavendel.

Problemet med lavendelposer er at garnlageret øker og man trenger flere. Og at den eteriske oljen i frøene vil tørke ut over tid. Jeg har også prøvd sånne små pelletser som er dynka med lavendelolje. Det er ikke jeg så fornøyd med. Jeg syns både de lukter litt kjemisk og at de støver mye, det blir en del rusk i garnet mitt med dem.

Lavendelpose i garnet holder småkrypene unna
Derfor blei jeg kjempetakknemlig da Helen Fredholm fra Fredholm hageopplevelser på Toten ga meg en lavendelpose i julepresang. Hennes er litt penere enn de jeg har fra før av og hun bruker engelsk lavendel, men de er den samme størrelsen som de jeg kjøpte tidligere i Frankrike - lavendelens hjemland.

Det er ikke bare duften som gjør lavendelposer praktiske. Det sies også at det holder klesmøllen unna. Du kan lese mer om å ta vare på klærne og særlig de knaskende gode ullklærner, les mer her.
Mye av garnet mitt ligger i bokser sånn etter hvert, men jeg prøver å legge inn lavendelposer likevel selv om det viktigste rådet er vel egentlig ikke å la garnet ligge for lenge stille.

Det er også lurt å legge lavendel blant ulltøyet som ikke er i bruk. 
Helen Fredholm har salg på lavendelposene sine fram til torsdag, hun har satt dem ned til 39 kroner. Ikke at 49 per pose er noen høy pris i utgangspunktet, men det er alltid hyggelig å fange et salg.

Hvis du er litt hendig med symaskinen kan du også sy egne lavendelposer, sånn som Nina viser her. Jeg ser for meg muligheten med mye fint stoff. Hva med elgestoff?
Nina forteller i bloggen sin at du får lavendel i løs vekt på apoteket eller i en helsekostbutikk hvis du ikke har det i egen hage. Du kan også kjøpe det i løs vekt, for eksempel via Etsy

Og lageret økte …

Eller lager? Er det noe hyggelig ord for alt det vakre garnet jeg har hjemme?  Mens jeg tenker litt mer på det ordet kan jeg fortelle om d...