7.7.14

Finull, del 1

Vil du se Finull-garnlageret mitt?


Litt overraskende, tenker jeg, siden jeg har dissa Raumas Finull mer eller mindre bestandig i denne bloggen.

Lavpunktet var rundt 2008. Jeg tror jeg trodde på det da jeg sa til meg sjøl at jeg hata Finull. Jeg tror det står i relasjon til at da hadde jeg oppdaga Amerika. Eller sagt på en annen måte, da jeg oppdaga at jeg kunne handle garn på nettet og at det garnet var shiny, shiny!

Og for å ha sagt det, det er ikke noe galt i det som frister og drar. Jeg er veldig fornøyd med Wollmeise-lageret mitt også. Og Skinny Bugga! Og MadTosh, Malabrigo, Socks that Rock og alle de andre herlige garna.

Sannheten er at barna mine vokste opp i Finull. Faktisk, ett av de første bildene jeg viste her på bloggen i 2006 (mamma mia, snart 10-årsjubileum som blogger!), ett av de første bildene var en av barnegenserne jeg strikket på 80-tallet.

Barnegenseren Amy fra ca 1988. 
Og så har de sakte begynt å smyge seg inn på lageret mitt igjen, de siste årene. På Rørostreffet i fjor var jeg en av de ivrigste til å kjøpe Finull på salg.

Så har jeg fått deg til se bort fra Finull som en mulighet, ber jeg om unnskyldning. Det er det ingen grunn til. Flere av mønstrene mine gjør seg veldig bra i Finull. Sinnasaujakka er strikka nesten 60 ganger i Finull. Audi har strikka en superflott Hverdagsjakke i spreke farger.
Det ser ut til at vi til barn heller velger mykere garn, men igjen har Audi valgt Finull og laget en sjokolademums av en Sinnasaugenser.

Men hva er det med Finull, da? Del 2 kommer i morgen. 

3 kommentarer:

  1. Oi, tror nok du har litt mer i ditt garnlager enn mitt lille beskjedne som jeg prøver å bruke opp…. ha en flott strikke uke hos deg!

    SvarSlett
  2. Huff mitt lager er pinlig stort av finull. Faktisk så stort at jeg fant de 30 forskjellige farger som skulle gå til et skjerf... Jeg har gått litt vekk fra de skinnende hespene med like skinnende priser. Rett og slett et kvalitetsspørsmål. Håndfarget er lekkert, men det nupper, mister mye farge og holder langt fra varmen slik ull gjør. I tillegg er det ikke memory i garnet - at det trekker seg tilbake i form etter vask. Finull, pt2, kauni og holst er blitt mine favoritter. Men finull utmerker seg i holdbarhet, spenst, og det er eneste garn som har fargene jeg liker å bruke. Tror det går noen år når erfaring med alpakka og meriono har kommet, og flere vil velge god ull for holdbare og varme plagg. Det er jo moro å se i Koftegruppa på FB, de gamle koftene som vises frem er strikket i skikkelig ull. Og de er like fine. Nå gleder jeg meg til å se ditt bud i morgen :-) Godt tema :-) Jeg elsker min sinnasau i finull - og får utrolige mange kommentarer selv på gata :-)

    SvarSlett
  3. Ah, for en skattekiste! Eller to...

    Jeg har forsåvidt også et elsk-hat forhold til finull, elsk pga alle de nydelige vibrante (jeg kom ikke på et sterkt nok norsk ord, men du vet jo hva jeg mener) fargene, den nesten uslitelige kvaliteten og hvor perfekt garnet er til votter. Hat fordi jeg aldri er i nærheten av strikkefastheten, og må ned i pinnestørrelse usynlig for å oppnå noe brukanes. Jeg som egentlig strikker litt stramt.

    Spent på å høre fortsettelsen av soga om finulla!

    SvarSlett

Jeg blir kjempeglad for alle kommentarer, selv om jeg ikke svarer hver i sær :)
Dessverre har jeg måtte skru på ordrebekreftelse fordi jeg får så innmari mye spam. Håper ikke dette gjør det altfor vanskelig for deg å kommentere.

Og lageret økte …

Eller lager? Er det noe hyggelig ord for alt det vakre garnet jeg har hjemme?  Mens jeg tenker litt mer på det ordet kan jeg fortelle om d...