16.10.16

Bringebærkjolen

Jeg var visst ikke helt ferdig med de små kjolene som kom under navnet Lille frøkolleksjonen i sommer. Det var visst flere som skulle ut.

Denne gangen kaller jeg den Bringebærkjolen, fordi jeg syns mønsteret har noe bringebæraktig over seg, litt som bær som ligger i en skål.


Den kommer i fire baby- og barnestørrelser, 0-3 måneder, 6-9 måneder, 1-2 år og 3-4 år. Den er litt lengre enn de andre kjolen i Lille frøkolleksjonen og så er det knapper i begge selene i stedet for bare på den ene.
Jeg har også lagt med en egen bildeforklaring på hvordan du feller overgangen fra kjolen til bærestykket, de som er under armene.

Jeg anbefaler at rillestrikket nederst og i bærestykket strikkes på 2,5 mm og at kjoledelen strikkes på 3,5 mm - da blir det stramt og fint der det skal være og så blir blondedelen lett å strekke ut og det fine gamle strikkemaskindiagrammet kommer godt til rette.

Det er ikke noe særlig vanskelig mønster hvis du følger beskrivelsen min, men det er et par teknikker som kanskje er nye for mange - falsk sømmaske og icord-kant i bærestykket. Icord-kanten gjør at bærestykket holder seg sammen, at det ikke strekkes for mye ut ved bruk. Og det er superenkelt ... og ikke minst blir det pen avslutning langs alle kantene.

Jeg har strikka fire stykket, blant annet den gammelrosa over her, i Sandnes Tynn merino. Den veier 70 gram og er strikka for størrelse 6-9 måneder, men jeg tror strikkefastheten min er litt løsere så den er nok litt større.

På min merino-kjole valgte jeg også å strikke forkorta pinner nederst bak så den ikke så lett skal gli opp bak, men det forklares ikke i mønsteret. Hvis du ønsker å gjøre det foreslår jeg at du deler inn baksiden i tre deler, strikker 2/3, snur til 1/3, snur og strikker 3 masker forbi den første snuinga og snur igjen på samme måte på andre siden, hele tiden 3 masker flere på hver side. Og gjentar det enda en gang. Da blir det noen fine omganger nederst bak.
Jeg brukte German Short Rows.

Mønsteret koster 40 kr pluss 25 % MVA for norske kjøpere, i praksis 50 kr. Du kan kjøpe det via Ravelry her.
Jeg håper du blir fornøyd med kjolen.

Og - det er visst enda et par som er på vei ut også ... 

13.10.16

Bokverket Selbuvotter

Med boka Selbuvotter av Anne Bårdsgård har Norge fått sitt største bokverk for strikkere og strikking. Ikke bare er bildene og oppslagene de beste jeg har sett i noe strikkeverk, men tekstene og det alvoret strikking og en særlig tradisjon er omhandlet gjør meg utrolig glad på vegne av Museumsforlaget, forfatteren og bokdesigneren. Og for framtidige verk.
Som mønstermekker blei jeg umiddelbart inspirert. 

Teksten 

En bok om strikking må, tenker man, inneholde masse strikkemønstre, noe som ofte går på bekostning av teksten. Men hvis man tenker på en klassiker som Vibeke Linds Strikking er blandingen av tekst man kan fordype seg i, inspirerende bilder og strikkemønstre en perfekt miks for at boka skal bli unnværlig på sikt.

Det er få reine vottemønstre i boka, men 95 prosent (?) er diagrammer og bilder, arrangert i grupper som forsiden av votten, hånda, sidene, mønstersnutter som fyller ut. Det er gode tekster om strikkere som har utmerket seg med originalitet og blitt stående med egne rapportnavn, Solveig Evjemo og hennes Pikevotter, Ingeborg Evjen Brennås' Herrevott med votteros for å ha nevnt to. Det er også presentasjon av noen av alle de som har strikka selbuvotter for salg gjennom tidene, man har jo bare lyst til å klemme Kallarstrøførkjenn!

Det er en langt innledning om kjennetegna på en selbuvott (se lenger ned om akkurat den delen) der forfatteren øser med seg av et overraskende rikt tilfang. Tenk at det fins så mange forskjellige måter å strikke tommelen på? eller sidestolpene? alle mulige versjoner av stjerne og roser?
Oppslag fra boka Selbuvotter

Det er også sjarmerende at det er brukt lokale ord og begreper. Selv om jeg ikke forstår alt (og kan slå opp i en oversettelsesliste som følger med) så skaper det en slags nærhet til innholdet: Sånn gjorde dem der, sånn sa de det der.

Bildene og oppslagene 

Det er en sjeldent praktbok når det gjelder bildene! Ikke bare veldig gode og opplysende - i begge meninger av ordet, og inspirerende og informative. Og mange. Så mange faktisk at det er vanskelig å fokusere på siden, øyet løper fra den ene godsaken til den andre. Det ser ut som det er forfatteren selv, Bårdsgård som har fotografert de fleste vottene.
Foto: Anne Bårdsgård

Jeg liker også veldig godt hvordan bildene med vottene er satt opp i rutemønster. Artig hvordan strikkingas vesen underbygges i bildebruken. Og som en vott har oppslaget en håndflate og en håndbak, det nærmer seg det geniale her. Hvis det er Bodil Mostad Olsens idé, hun står som designer av boka, hatten av for layouten. Det fungerer veldig godt.

Kildene

Helt siden debatten om amerikanske Terri Sheas bok Selbuvotter, Tori Seierstads alternative vott Selbuvott or not og hva en selbuvott er har jeg hatt en interesse for kildene til påstanden om hva en selbuvott er. Hva som skiller selbuvotten fra andre mønsterstrikka votter, både i Norge og de andre landene rundt Nordsjøen og Østersjøen som vi har utveksla mønstersnutter med.

Debatten vi hadde rundt Terri Shea sin bok da den kom i 2011 er et selvfølgelig bakteppe for denne diskusjonen. Hva er det konkret i Terri Sheas votter som ikke gjør dem til selbuvotter?
Selv etter å ha lest teksten godt skjønner jeg fortsatt ikke forskjellen mellom votter fra Selbu og fra Setesdal, det vil si Annemor Sundbøs samling og dermed Terri Sheas Selbuvotter - biography of a knitting tradition. Er det jeg som er usedvanlig treg, eller kunne noen forklare det for meg?  

Jeg har skrevet om denne diskusjonen før og skal ikke ta det opp mer her, men det slår meg når jeg leser teksten at ved å gjøre selbumønstrene til unike for et område og en tid, er boka med på å bunadifisere en side ved norsk strikketradisjon. Det mest positive man kan si om det er at selbumønstrene kommer hjem. Terri Sheas bok er - på mange måter - et amerikansk syn på norsk strikketradisjon, og hun skal ha ære for å ha laget den første boka, den boka vi alle i Norge savna i 2011. 
Det negative er selvfølgelig at vi får diskusjoner om hva som er lov og ikke, hva som kan kalles selbustrikking. For de av oss som er tøffe i trynet gjelder det selvfølgelig at regler er til for å brytes, mens de som tror at dette står skrevet i granitt holder seg sjøl tilbake og får ikke være med å leke videre med den unike strikketradisjonen strikkere før oss har gitt oss i garn og med pinner. 
Men - nå diskuterer jeg med boka, jeg omtaler den ikke.  

Jeg er også veldig fornøyd med at Bårdsgård ikke prøver å tolke tegnene som er brukt i vottene som endel av en folketrua, men holder seg til historiske og etterprøvbare fakta. 

Helheten

Annemor Sundbø skriver i Usynlege tråder i strikkekunsten, s. 97:
Bestemora mi strikka reinsdyrskofter til heile familien i 1930-åra. Mange naboar kom og ville låne mønstra hennes. Men nei, "strikk heller dykkar eigne reinsdyr" svara ho.
Personlig er jeg nok en av dem som ville blitt forutretta av en sånn beskjed, selv om jeg skjønner at en sånn streng mening gir rom for mer skapelse. Denne boka er derfor som laga for sånne som meg som kan gå til kilden og låne reinsdyr, tell (trær på selbu lærte jeg her om dagen), roser, stjerne, dyr ...

Hvem visste det fantes så mange varianter på tell?! Klart det må brukes. 
For meg som mønstermekker er dette en opplagt kilde til mange nye plagg, og at forfatterens ord (s. 11) 
Det er mitt håp at dette skal bli en praktisk anvendbar mønstersamling, ei stor rosbok for vottestrikkere i lang tid framover
også omfatter oss som ønsker å bruke mønstersamlinga på andre plagg enn votter.

Bortsett fra ankerpunktet mitt om bunadifisering av selbumønstrene er dette den vakreste, mest helstøpte boka jeg har sett om strikking i Norge. Den minner litt om den boka som heter Knitting in America som kom ut på begynnelsen av 2000-tallet; den tar strikking på alvor og det er en glede å kunne gi den bort til venner og bekjente, til og med ikke-strikkere.
Takk, denne boka har vært savna.

Hvis du vil lese en annen omtale av boka, les Wenche Roalds her.

Bemerk: Denne boka kom til meg som anmeldereksemplar. 

11.10.16

Vottedagen 14. oktober

Du veit vel at vi snur primstaven 14. oktober og at det da dukker opp en strikka vott? Det er blitt Vottedagen i Norge. Det er da vinteren er her og votten tas fram.

Siden jeg sjøl er en ihuga vottestrikker, og også har prosjektbager med votter på deltar jeg som en i Vottelauget den dagen med premie til dagens aktivitet.

Vår oppfordring til deg er å ta et bilde av deg sjøl, ute i verden, strikkende på votter. Det kan hende det er litt kaldt den dagen, vi håper det er litt kaldt den dagen, så det kan hende du må legge strikketøyet på et kafebord eller på bussetet. Eller hvis du er så heldig at du er ute og reiser, ved siden av deg ved badebassengkanten. Alle kan delta, og du trenger ikke å strikke noe fra boka vår - del alle vottemønstre.


Vi har flere typer premie, som sagt kan du vinne en prosjektbag med votter på av meg.

Hvor skal du dele? Vi har en gruppe på fb som heter Vottelauget og eventyrvottene, eller du kan dele på Instagram med emneknaggen #vottedagen2016

Og lageret økte …

Eller lager? Er det noe hyggelig ord for alt det vakre garnet jeg har hjemme?  Mens jeg tenker litt mer på det ordet kan jeg fortelle om d...